Det nye regelverket for fangstrapportering og fiskerisporing krever at alle fartøy skal ha godkjent fiskerisporing, VMS, installert. Men hva er nå VMS? Og hva er forskjellen mellom VMS og AIS? Vi skal forsøke å forklare det nærmere under.
La oss starte med forkortelsene, VMS og AIS. VMS står for Vessel Monitoring System mens AIS står for Automatic Identification System. Ut fra navnene forstår vi at systemene er laget for to ulike formål. VMS for overvåking, monitorering og logging av posisjonsdata mens AIS er laget for økt sikkerhet.
Hva er VMS?
VMS er laget for å spore fartøy i et lukket system. For norske fartøy betyr det at utstyret om bord kun sender posisjonsmeldingene til Fiskerdiriektoratet. Posisjonene sendes hvert 10. minutt.
Fartøy med VMS vises ikke i noe kartsystem for allmennheten eller andre med mindre Fiskeridirektoratet gir tillatelse til det. Noen land har imidlertid valgt å publisere VMS-sporingen som et ledd i å hindre illegalt fiske. Indonesia, Chile, Peru, Panama og Costa Rica er land som gir nettstedet Global Fishing Watch tilgang til å publisere posisjonene på sitt nettsted.
Alle VMS-løsninger har en GPS-mottaker for å bestemme posisjon, kurs og fart, men det kan være ulike teknologier for å sende posisjonsmeldinger til Fiskeridirektoratet. De mest anvendte teknologiene for å sende data er GSM, Iridium og Inmarsat C. GSM er ofte innebygget sammen med Iridium i en og samme enhet for å redusere kostnadene når fartøyet er i mobildekning.
Alle norske fiskefartøy vil bli pålagt å installere VMS-utstyr som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Utstyret sender en posisjonsmelding til Fiskeridirektoratet hvert 10.minutt.
Les mer om Fangstr VMS som kommer på markedet i år.
Hva er AIS?
AIS er laget for å forhindre kollisjon mellom fartøy. Det foregår ved at utstyret om bord sender posisjonsmeldinger med bare sekunders mellomrom over VHF-båndet. Andre fartøy som også er utstyrt med AIS oppfanger meldingene og viser disse på sin kartplotter. Dermed kan navigatørene på alle fartøy med AIS se posisjon, kurs, fart mm til de andre båtene og eventuelt endre kurs og fart om det skulle være nødvendig for å unngå kollisjon.
Ettersom AIS-utstyret sender posisjonsmeldingene på en åpen kanal som VHF, kan de også fanges opp av basestasjoner som er satt opp langs kysten. Sist men ikke minst, fanges meldingene opp av satellitter som er utstyrt med AIS-mottakere. Disse kalles gjerne Satellite AIS (S-AIS).
Forskjellene på Klasse A og B
AIS-utstyr som installeres om bord finnes i to hovedvarianter: Klasse A og klasse B. Utstyr av klasse A brukes som regel av de fartøy som er pålagt å ha AIS-installert, mens klasse B brukes av fritidsfartøy og mindre yrkesfartøy.
Klasse A-utstyr sender med 12,5 W effekt mens klasse B-utstyr bare sender med 2 W effekt. Det betyr at klasse A har lengre rekkevidde for signalene enn klasse B. I tillegg sender A-utstyr posisjonsmeldinger med langt høyere frekvens enn B-utstyr.
Typisk sender klasse A-utstyr en melding hver 2.sekund dersom fartøyet som sender holder en fart på mellom 0-14 knop. For klasse B-utstyr sendes en melding hvert 30. sekund dersom fartøyet som sender har en fart over 2 knop.
Det betyr at klasse A-utstyr egner seg bedre for fartøy som holder stor fart enn klasse B-utstyr fordi kartplottere på fartøyene rundt oppdateres mye oftere. Dermed blir situasjonsbildet også mer i tråd med virkeligheten.
Eierne av AIS-basestasjoner, enten disse befinner seg på land eller i satellitter, kan foredle data mottatt fra fartøyene og tilby sporingsinformasjon gratis eller mot betaling til brukere som ønsker å skaffe seg oversikt over hvor ett eller flere fartøy befinner seg.
Hvorfor ønsker Fiskeridirektoratet VMS?
Du har kanskje lurt på hvorfor du ikke kan bruke AIS som Fiskerisporing? Mange fartøy har installert AIS allerede i tillegg til at det bidrar til økt sikkerhet.
AIS har desverre ikke de egenskapene som myndighetene trenger for å drive ressurskontroll. Tre av grunnene til at AIS ikke kan benyttes er:
- En AIS kan ikke logge sin egen posisjon. Den sender kun i fra seg posisjoner.
- En AIS kan ikke fortelle om sin egen tilstand. En VMS kan f.eks. loggføre om den har dekning, om spenningen går ned og om antennen er blokkert.
- En AIS har noe dårligere dekning når et fartøy er lang til havs og den er avhengig av å sende posisjonen via satellitt.
VMS blir brukt av veldig mange fiskerinasjoner i forbindelse med ressurskontroll. I varmere strøk lager man nå VMS-utstyr som går på solceller. Det er grunn til å tro at flere land vil innføre pålegg om VMS også i de mindre flåtegruppene.
Når må jeg installere VMS?
Fiskeridirektoratet har foreslått en gradvis innføring av fangstdagbok og VMS.
- Fartøy mellom 11 – 14.99 meter: 1. januar 2022
- Fartøy mellom 10 – 10.99 meter: 1. september 2022
- Fartøy mellom 0 – 9.99 meter: 1. juli 2023.
Hvilken VMS bør jeg velge?
Vi anbefaler at du velger en VMS som har både GSM- og satellittdekning. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg dersom du av og til fisker i områder utenfor mobildekning.
Sporingen bør være intelligent i den forstand at den foretrekker det billigste nettet, altså mobilnettet, når det er tilgjengelig. Da trenger du heller ikke bekymre deg for at kostnadene løper løpsk.
Vi anbefaler videre at du velger en løsning som kan kombineres med fangstdagboka. Skal du fiske i områder uten dekning er du pålagt å ha utstyr som gjør at også fangstdagboka fungerer. Selv om dette kune gjelder for noen få dager.
Installerer du vår fiskerisporing, Fangstr VMS, har du alltid dekning. Uansett hvor du fisker. Les mer om sporingen her.
Meld interesse.
Så snart prisene er klare tar vi kontakt.
