Det er svært vanskelig å estimere vekta av fangsten ute på feltet! Vi kan risikere å bli beskyldt for juks og fanteri og havne i fengsel på feil grunnlag! Vi kan risikere hundretusener i bøter og inndragning av fangstverdi på grunn av feil rapportering av fangst! Hvor stor feil i innrapportert fangstmengde tillater myndighetene?
Dette var helt vanlige utsagn og spørsmål fra skippere som deltok på seminarene vi arrangerte langs kysten etter at forskriften om elektronisk rapportering (fangstdagbok) ble innført i 2010.
Det var særlig skippere på den større konvensjonelle kystfiskeflåten fra 15-28 meter som var bekymret for at innrapportert fangstmengde på en tur skulle avvike for mye fra vekten på sluttseddelen.
Trålere
For skippere på trålere og og autolinere var ikke dette et tema i det hele tatt.
På disse båtene kjøres normalt fisken gjennom en vektgrader som veier og sorterer hver enkelt rund fisk. I tillegg sløyes og hodekappes fisken, fryses i vertikale platefrysere som gir en vekt på ca 25 kg og 50 kg per kartong eller sekk.
Fangsten målt i kg rundvekt kan enten hentes rett ut fra vektgraderen eller regnes ut ved å multiplisere produktvekten med offisiell omregningsfaktor. Eksempelvis er den 1,5 for torsk, 1,4 for hyse og 1,35 for sei.
Pelagiske fartøy
For pelagiske båter lå bekymringen hos skipperne omtrent midt mellom kystfiskeskipperene og trålskipperene. På disse båtene beregnes fangstmengden normalt ved å peile tankene før og etter pumping, beregne fortrengt volum og benytte en faktor.
En smule bekymring var det likevel i forbindelse med beregning av små fangster på store båter. Da kan avviket bli relativt stort.
Fiskekrim-rapporten
Fiskerikontrollutvalget som var oppnevnt av regjeringen Solberg 15 juni 2018 og som avga sin rapport i NOU 2019:21 29. november 2019 skriver blant annet dette om estimering av fangstmengde ved rapportering:
Mange fiskere er gode til å gjøre slike estimat, men fordi dokumentasjonskravet baseres på manuelle registreringer, er det vesentlig rom for å tilpasse rapportert fangst. På denne måten kan fisker berede grunnen for uregistrerte og svarte landinger, og dermed maksimere det økonomiske utbyttet gjennom å høste utover tildelt kvote.
Næringen beskriver også estimering som utfordrende. Det pekes ofte på en frykt for å estimere feil og for å bli straffet for dette. I enkelte tilfeller kan det nok forekomme at fisker vurderer fangsten feil, men debatten om estimering er først og fremst et symptom på forholdet mellom fisker og mottaker ved landingen. Slik systemet er i dag vil fisker stå alene igjen med ansvaret dersom det avdekkes avvik mellom forhåndsrapportert fangst og innveid kvantum ved en landingskontroll.
Utvalget har med andre ord registrert den samme bekymringen som vi fikk fra skipperne på våre omtalte seminarer langs kysten.
Så, hva bør gjøres med dette?
Fiskerikontrollutvalget skriver følgende:
Korrekte data om utøvelsen av fisket er en forutsetning for målet om korrekt registrering av hva som høstes og om høstingen skjer innenfor gjeldende lovgivning. Data fra høstingen vil også være startpunktet i en mulig datakjede som kan danne grunnlag for sporing av fisken tilbake til opprinnelsen. I dag er kun de største fiskefartøyene pålagt rapporteringskrav (ERS og VMS) fra denne delen av verdikjeden. ERS-rapporteringen baseres på manuell registrering av art og kvantum, uten krav til bruk av teknologi eller dokumentasjon av måleresultatene. Risikoen for feilrapportering i denne delen av verdikjeden er stor. Posisjonsrapporteringen gjennom VMS-systemet er imidlertid automatisk og ikke-manipulerbar.
Utvalget mener at mer automatisert registrering av fangst bør utvikles og viser til eksempler fra andre land og til ulike teknologier som er på utviklingsstadiet.
Blant annet viser de til et prosjekt i linefisket i USA der kamerateknologi med maskinsyn og maskinlæring testes for å automatisere registrering av art, fangstvekt og antall krok som blir tatt om bord i linefisket.
Jeg er ikke i tvil om at det vil la seg gjøre å automatisere registrering av fangst med akseptabel nøyaktighet for de aller fleste fiskeslag og redskaper. Det vanskeligste er sannsynligvis å utvikle utstyr som lar seg installere på eksisterende fiskefartøy uten for mye ombygging, samt tidsheft under utøvelsen av fisket. Og sist men ikke minst; utstyr som kan forsvares kostnadsmessig.
Av Svein Bertheussen, sivilingeniør, tidligere produktsjef for fangstdagbok og hobbyfisker.
